møte - desemner06

[helge]

REFERAT FRA MØTE I HILLEVÅG HISTORIELAG

Dag: Torsdag Dato: 07.12.06 Kl.: 19.00
Sted: Frida Hansens hus Antall frammøtte: 40 – 50

1. Innledning

Lederen av Hillevåg Historielag åpnet møtet ved å ønske samtlige hjertelig velkommen til årets julemøte.

2. Foredrag

Kveldens foredragsholder var Lise Hatløy. Hun fortalte om bedriften Stavanger Flint. Det var nemlig hennes far Trygve Brekke som en dag fikk en lys ide om å starte opp med en helt ny keramisk fayancefabrikk. Dette var en fabrikk som skulle dekke etterspørselen etter kopper og kar som landet kunne trenge etter krigen.

I år 1945 la hennes far Trygve Brekke fram planer og kalkyler for en gruppe finansmenn. Bedriften ville sysselsette omkring 300 kvinner og menn. Fabrikken var beregnet på full elektrisk drift. De importerte råstoffene hadde en verdi på kr 175 000. De ferdige varene ville få en nettoverdi på kr 215 000. Han hadde behov for en sum på 3,5 mill. kr før han kunne sette i gang med prosjektet.

Trygve Brekke gikk rundt i bygda og tegnet aksjer. Småsparerne fikk snart full tillit til Trygve Brekke, fordi hans svigerfar hadde et godt rykte. Småsparerne ble stolte over å være aksjeeiere. Brekke fikk til slutt en aksjekapital på 2 mill. kr.

Firmaet ble konstituert på generalforsamlingen 28. oktober 1946. Aksjekapitalen skulle fordeles likt på 2000 aksjer.

Fremdeles manglet foretakende nok kapital. Brekke reiste til Stortingspresident Gustav Natvig Pedersen i Oslo for å få hjelp. Deretter gikk turen til Industribanken som ga ham et lån på 1,8 mill.kr. Deretter gikk ferden til handelsminister Arne Skau. Arne Skau ga ham skriftlig tillatelse til å kjøpe inn 1,5 mill. kr i engelsk valuta. Deretter gikk ferden til England hvor han fikk kontakt med Henrik Weber ved den keramiske høyskolen. Her ble han godt mottatt, og ble lover hurtige leveranser av nødvendige maskiner.

Bedriften hadde sine kontor i tyskerbrakker på Kvaleberg. Her disponerte de et område på 50. mål.
Det første spadestikket ble tatt i februar i 1947. Bygget sto ferdig sommeren 1949. Kort tid etter ble maskinene installert.

I tillegg til kontorbrakker, var det brakker som kunne nyttes til velferdsrom, lager, modellverksted, leiligheter til utenbys fagfolk, gipsstøperi og gipsformingslager. Leiren ble ført inn i fabrikken ved hjelp av trykkluft. Vannet måtte fjernes, og massen ble malt i vacumkverner slik at den ble homogen og plastisk.

Ved hver maskin sto det en kvinne eller mann og kappet opp passelige stykker med leire som ble plassert i formene. Vannet ble dreiet på gipsformer i halvautomatiske formemaskiner. Formene ble deretter sagt til tørking, før de ble plassert og satt på vogner som ble kjørt inn i en 50 m lang tunnelovn. Hvert lass med steintøy fikk et oppkok på 50 timer i ovnen. Da kom temperaturen opp i 1200 grader før den sank ned til 40 grader. Noen a varene ble kassert på grunn av feil. Resten ble dekorert og glassert før det ble brent for andre gang. Ovnene var i drift hver dag. Mesteparten av varene ble godkjent for salg. De første produktene kom for salg i september 1949, og varene ble solgt under merket Stavanger Flint. Varene kom først på markedet i Stavanger og Sandnes , men kort tid etter var de i salg over hele landet.

Bedriftens ledelse bestod den gang av Adm.dir. Trygve Brekke, merkantil leder Sigurd Jensen og teknisk leder Sigurd Keim. Bedriften var også representert i bedriftens styre ved meieristyrer Karl Skjæveland.

I 1950 fikk bedriften besøk av statsminister Einar Gerhardsen. Kort tid etter kom kronprins Olav, kronprinsesse Martha og prinsesse Ragnhild på besøk.

Bedriften eksporterte varer til USA, Canada, Europa, Afrika og Midt-Østen. Trygve Brekke fryktet at Stavanger Flint, Figgjo Fayance og Egersund Fayancefabrikk skulle konkurere seg i hjel. Denne frykten var forgjeves. Figgjo Fayance overleve og greide å bygge seg opp på en positiv måte.

I 1968 fusjonerte Stavanger Flint og Figgjo Flint. Det ble drevet parallell produksjon under felles ledelse fram til 1979. Da ble all virksomhet samlet på Figgjo. Stavanger Flint hadde solgt sine bygninger i Hillevåg til Fellessalget for 10 mill.kr.

3. Julegrøt

Etter at foredraget var avsluttet, kom det mange interessante innspill fra forsamlingen. Deretter ble det servert julegrøt med tilbehør.

4. God jul

Leder av laget nyttet anledningen til å ønske forsamlingen en god jul.

5. Neste møte

Neste møte i Hillevåg Historielag blir torsdag 18. januar 2007. Da forteller Magne Nilsen om Arbeidsgården.

Helge Hågensen