Handelshuset Køhler og deres personer

Friedrich Petersen

 Den første personen jeg vil nevne er Friedrich Petersen. Han var opprinnelig danske, og kom til Stavanger ca. 1790. Han var født i en landsby i Holstein i år 1769. Holstein lå i den tiden i Sør-Danmark. Han var utdannet mekaniker og møllemester. Han fant fort ut at det ikke var møller i Stavanger by, og begynte dermed å bygge en. Tidligere ble kornet malt på Frøyland ved Hommersåk samt på Forus.

 Han kjøpte jord i Hillevåg, og han startet straks bygging av en vindmølle.Mannen han kjøpte jord av, heter Peder Klow. I dette området lå 3 vannkverner. Ved Hillevågsbekken fikk han bygd opp våningshus, sag og garveri.

 I år 1799 var hans nye vindmølle i Hillevåg ferdig. Nå kom byfolket ut til Hillevåg med kornposer på ryggen. Her fikk de det meste malt eller byttet i mjøl.

 Friedrich hadde god kontakt med en møllemester i Mandal. Her fikk han et godt øye til husets datter. Da Friedrich fikk melding om at møllemesteren og kona døde, fridde han straks til husets datter Anne Marie. Han fikk ja, og de giftet seg i 1796. Ekteparet kjøpte opp flere eiendommer i Stavanger, blant annet i Nedre Strandgate og Bispebryggen i Østervåg. I 1803 tok han borgerskap i Stavanger for å drive med handel. I år 1808 kom silden til byen og han engasjerte seg straks i sildesalting samt salg av sild. Dette drev han med i sjøhusene sine som lå i Hillevåg og Østervåg. I tillegg eide han halvparten av et sjøhus i Skudeneshavn, og dette sjøhuset ble også brukt til sildesalting.

 Friedrich Petersen døde i 1810, bare 41 år gammel.

Johan Adam Køhler

 Johan Adam Køhler var født i Schlesvig i Sør-Danmark i 1781. Han var leder av en mølle i Strømvig, som Friedrich Petersen sto som eier av. Petersens kone, Anne Marie, søkte Johan Adam om hjelp etter at hennes mann døde. Da var hun bare 25 år gammel. Dette sa han ja til, og kontakten mellom dem ble svært så intim. Resultatet ble giftermål i 1813, og de fikk straks sitt første barn. I år 1816 anla Johan Adam Køhler et reparasjonsverksted for skuter ut i Østervåg. Det ble laget et steinkar med heisanordning, slik at skutene kunne legges på siden når de skulle kjølhales eller repareres på undersiden.

I Hillevåg utvidet han bedriften ved å bygge opp et brenneri. Kornet som ble brukt, var av svært dårlig kvalitet. Dette var i året 1830.

 I 1820 var Køhler & Co. byens neststørste skipsrederi. Han kjøpte mer jord på Lagårdsveien i Hillevåg, og startet opp med eget gårdsbruk.

 I 1827 kjøpte han seg nytt hus i Laugmannsgaten 7. Han var engasjert i sildetransport på Østersjøen. Han hentet salt på egne skuter. Disse het  ”Den norske Klippe” og ”Enigheten”.

 I 1824 var han kemner i Stavanger.

 Johan Adam Køhler døde i år 1830, kun 49 år gammel.

Kona Anne Marie var nå blitt enke for annen gang. Hun hadde 2 sønner fra første ekteskap samt 1 sønn fra sitt siste ekteskap.

Fredrik Petersen

Fredrik Petersen, sønn av Friedrich og Anne Marie Petersen, overtok ledelsen av firmaet Køhler & Co. Han satte i gang en veldig utbygging på eiendommen i Hillevåg. Denne utbyggingen resulterte i møllebruk, brennevinsbrenneri og gårdsbruk. I tillegg til dette, ble det satset sterkt på sildefiske og sildehandel. I forbindelse med sildefiske, kjøpte han et stort våningshus med sjøhus på 3 etasjer i Kopervik.

 I 1836 satte han skutene ”Den norske Klippe” og ”Norden” inn i emigrantfart. Denne farten varte fram til året 1843.

 Omkring 1850 bygget han skipsverft i Hillevåg. Verftet bestod av to beddinger, materialhus, bekhus, kokekiste og smie. I Strømvig hadde firmaet en egen reperbane. Her ble trosser og tauverk til seilskutene gjort i stand.

 I 1851 gikk emigrantskuta ”Hebe” av stabelen i Hillevåg. Denne fraktet trolig flest emigranter over Atlanterhavet.

 I 1864 kjøpte han fullriggeren ”Protector” i sammarbeid med med handelshuset ”Plough og Sundt”. Denne skuta ble også satt inn i emigrantfarten. Denne formen for trafikk tok slutt på 1870 årene.

 Fredrik Petersen ble medeier i firmaet ”Køhler & Co”. i år 1838. Dette gjorde også Lauritz W. Hansen fra København. Disse to herrene i sammarbeid med Anne Marie Køhler, sørget for at firmaet ble byens største handelshus. Lauritz W. Hansen giftet seg i år 1840.

 I 1840 begynte Peter å drive med melutsalg i Nygaten 3 i Stavanger sentrum. Melet kom fra de 5 møllene i Hillevåg, og viste seg å være en god forretning.

 I 1848 anla ”Køhler & Co.” et potteri I Egersund Fayancefabrikk.

 I 1852 døde Anne Marie Køhler i en alder av 71 år. Fredrik fortsatte å drive firmaet videre i tillegg til sin bror Peter og halvbroren Amandius tatt opp som medeiere. Fredrik Petersen ledet firmaet fra Laugmannsgaten 7. Etter hvert så Fredrik muligheter for å drive innen sagbruks og verftsindustri i Umeå i Sverige, og han bestemte seg for å trekke seg ut av handelshuset ”Køhler & Co.” for å flytte til Sverige. Her døde han i året 1885.

Johan Mandius Køhler

 Johan Mandius Køhler var sønn til Johan Adam og Anne Marie Køhler. Dette var også deres eneste sønn. Når han var 19 år, drog han til Tyskland for å lære landbruk og gjærfabrikasjon. Han var godt til å sløse bort penger.Han oppførte et nybygg på Køhlereiendommen i Hillevåg. Dette sto ferdig i 1846, men ble utvidet allerede i år 1852. Da moren døde i 1852, trakk han seg som eier i Køhler & Co.

 I 1855 investerte han en del penger i storgården Næsheim på Jæren. Han kjøpte etter hvert opp 11 gårder og 3 husmannsplasser. Han innførte landbruksmaskiner fra utlandet. Han oppførte Vestlandets største meieri på gården og han lærte bøndene nye metoder å dyrke jorda på.

 Han drev i tillegg kontor og forretningsvirksomhet i Stavanger. Kontorene lå der hvor SR-bank ligger i dag. Her drev han sildeforretning, skipsrederi samt skipsverft.

 I 1868 gikk han konkurs. Han fikk ingen hjelp av halvbrødrene i sin vanskelige situasjon. Han måtte kvitte seg med Næsheimgården på 4000 mål. Her eide han 18 hester og 100 andre husdyr. I tillegg gikk en rekke hus under hammeren, blant disse et hus for kuskene samt et lysthus.

 Han flyttet til Flekkefjord etter konkursen. Etter en stund kom han tilbake til Stavanger, og i denne byen døde han i året 1897.

Peter Petersen

 Peter Petersen var en yngre bror av Fredrik. Han overtok ledelsen av handelshuset ”Køhler” i året 1858. Han var en røffere person enn sine forgjengere. Han fikk navnet ”Peter Bas” på grunn av sin aktive holdning under sildefisket. I denne tiden ble handelshuset sin eiendom utvidet. I 1854 kjøpte han Hillevågsholmen av baker Hans Lindahl. I 1864 tok han fatt på nydyrking av sine nye areal. Han ansatte 24 mann tuk å kjøre stein og grave veiter. Om sommeren jobbet de fra 5 om morgenen til 7 om kvelden. Han betalte dem svært dårlig, men forlangte maksimal ytelse av sine arbeidere. Han var en meget streng og tøff arbeidsgiver. Han venter som regel på dem hver morgen, og kom noen av dem for sent på arbeid, fikk de kjenne hans stokk over baken. I tillegg til denne behandlingen, ble de trukket i lønn.

 I 1868 hadde gården Hillevåg 80 kyr og 25 hester, og stadig ble nye områder dyrket opp.

 Sildefiske og sildehandel ga gode inntekter for handelshuset. Skutene fraktet sild til Østersjø-landene, mens returlasten bestod av korn. I Hillevåg ble kornet malt eller omgjort til øl i handelshusets bryggeri. Petersen sine skuter drev også handel på Holland. De tok med seg matjord som ballast. I Hillevåg ble jorda spredd utover den nydyrkede jorda.

 Fra 1862 hadde handelshuset Køhler mølle på Rudlå og på Møllehaugen på Spilderhaug.

 I 1870 ble Peter Petersen angrepet av sukkersyke og han døde i året 1875.

Frida og Wilhelm Hansen

 Frida var den yngste datteren til Peter Petersen. Hun fikk tildelt et stort ansvar med å føre handelshuset Køhler inn i framtiden. I denne tiden fikk en ikke velge egen livsledsager, så faren sørget for dette valget. Resultatet av farens arbeid på dette feltet, resulterte i en person ved navn Wilhelm Severin Hansen. Han var leder av handelshuset ”Plough og Sundt”. Hans far var kontorist Lauritz W. Hansen fra København i Danmark. Han hadde vært medeier i firmaet ”Køhler & Co.” fra 1839-1840. Sønnen til Lauritz , Wilhelm, var nå leder av begge handelshusenen.

 Familien til Frida bodde i Laugmannsgt. 7, men i vinterhalvåret bodde de i Nedre Strandgt. 27. Hun gikk på frøken Wieses privatskole i Stavanger. Hun likte godt både tegning og maling, og hun fikk låne farens malerskrin.

 Om sommeren bodde familien i Hillevåg. Besteforeldren til Frida bodde på Hindal gård på Hinna. Her stortrivdes hun.Bestemoren het Karen Laurentia, og hadde anlagt et flott hageanlegg på Hindal.

 I 1871 ble Frida konfirmert, og da bestemte hun seg for å bli malerinne. Hun fikk privatundervisning av Kitty Kielland og marinemaler Johan Bennetter. Hun ble videre forlovet med Wilhelm Severin Hansen i år 1872. De giftet seg året etter. Da var hun 18 år mens han var 32 år. Bryllypet ble feiret i Hillevåg med stor festivitas. De nygifte skulle bosette seg i Østervåg.

 Da far til Frida, Peter Petersen, døde i år 1875, flyttet ekteparet til ”Køhlerhuset”. Hovedbygningen ble utvidet. Frida var i denne perioden svært engasjert i planleggingen av et hageanlegg omkring Køhlereiendommen. Det ble etter hvert anskaffet påfugler, kalkuner og perlehøns. Nede ved sjøen ble det murt opp en dam for vanlig fisker. Friskt vann ble tilført fra Mosvatnet. Det ble også anlagt en torskebrønn, der tjenestejentene hentet fersk fisk til husholdningen.

 Det skjedde nå store forandringer i Hillevåg. Anlegget bestod nå av to våningshus, to driftsbygninger samt et fjøs. Fjøset hadde plass til 100 kyr og loftet ble brukt til å lagre høy på.

 I 1880 ble skolebygningen beregnet for barna til tjenerskapet. Dette var den første skolebygningen i Hillevåg.

 I 1870 årene ble det bygget vei i Hillevåg. Jernbanelinjen ble anlagt der den gamle veien fikk, mens den nye ble anlagt der den nye veien går i dag. Wilhelm Severin Hansen bygde en kontorbygning i mur langs den nye veien.

 Skipsfart og fiske var ryggraden i handelshuset Køhlers virksomhet. I tilleg drev handelshuset Køhler med vannmøller, vindmøller, dampmølle og et ølbryggeri. Sistnevnte virksomhet hadde avløst brennevinsbrenneriet.

 I 1878 startet Hansen med dampbakeri i Hillevåg- Brødet ble solgt over hele Sør-Norge. Firmaet hadde 3 brødutsalg. Utenom butikkene i Nygaten 3 og Nedre Strandgate 27, var det også et utsalg i Kopervik. Han hadde også interesse innen gruvedrift og kullutvinninger på Jæren. Firmaet hadde lakserettigheter i Sauda.

Ved arbeidsgården hadde firmaet torvmyr som ble benyttet til oppvarming av private hjem i Hillevåg.

 Wilhelm Severin Hansen bygget seilskuten ”Imperator” i år 1874. Denne ble bygget for firmaet Plough og Sundt. Prisen var kr 400.000. Skipet sto ferdig i år 1870.

 I 1880 sto samtlige skipsverft i Stavanger uten opdrag. Arbeidsplassene til Hansens fiskere sto nå i alvorlig fare. 5. januar i år 1883 var handelshuset Køhler konkurs. En måned senere ble også firmaet ”Plough og Sundt” slått konkurs. Eiendommen til handelshuset Køhler ble kjøpt av Stavanger kommune. Familien Hansen fikk en dårlig pris for sin eiendom.

 I 1893 solgte kommunen gården Hillevåg for 165000 kr. til urmaker Hansen, såpefabrikant Mauritzen og baker Haaland. Sistnevnte trakk seg fort ut av gården, og denne ble da delt. Mauritzen beholdt gården, mens Hansen overtok husene og alt på nedsiden av veien.

 Konkursene gikk hard inn på ekteparet Hansen. Utenom nevnte handelshus, førte det også til andre konkurser, og mange mennesker mistet sine arbeidsplasser. Bror til Wilhelm, Fredrik, greide ved hjelp av økonomisk støtte fra to tanter, beholde bygningen til handelshuset ”Plough og Sundt” på Skagen 10. Etter krakket i 1883 hadde begge handelshusene en gjeld på til sammen 4,5 millioner kroner. Frida og Wilhelm Severin Hansen flyttet til Nedre Strandgt. 27 etter konkursen.

 Wilhelm Severin Hansen var bare 40 år da konkursene inntraff. Han reiste først utenlands, men kom snart tilbake til Norge. Han bosatte seg da i Kristiania.Frida ble igjen i Stavanger med barna. Hun mistet to av barna sine, den eldste datteren og sønnen.

 Frida begynte nå å fatte interesse for veving. Hun oppsøkte en dame som bodde i Lærdal i Sogn og Fjordane i år 1889., og fikk lære hennes vevteknikk. Hun reiste rundt til bondekoner på Jæren og i Ryfylke å lærte dem å bruke plantefarger. Hun innredet et eget fargeri i Nedre Strandgt. 27. Hun tok etter hvert i mot elever, og lærte dem teknikken på en grundig måte. I 1890 sendte hun teppene sine på utstilling i Kristiania. Senere stilte hun ut i Skie.

 I 1893 startet hun et plantefargeri i Kristiania. I 1895 reiste hun til Køln i Tyskland og Paris i Frankrike for å lære mer. Hun skapte vevde tepper, portierer og malerier. Teppene hennes ble stilt ut i mange utenlandske byer.

I 1915 mottok hun kongens fortjenestemedalje som tekstilkunstner..

 I år 1904 bodde Frida Hansen på Bestum i Bærum. Teppevevingen innbrakte henne en god økonomi. Wilhelm kom titt på besøk, og han levde godt her de siste årene av sitt liv. Wilhelm Severin Hansen døde i år 1919, bare 37 år gammel.

 Et av Fridas tepper bar navnet ”Olavsteppet”. Dette teppet ble vevd i forbindelse med feiringen av 900 år jubileet for Norges kristning i år 1930.

 Frida Hansen døde i året 1931. Hun er regnet som landets fremste bildeveverske gjennom tidende.

Køhlereiendommen og Hillevåg etter konkursen.

 Etter at kommunen hadde overtatt Køhlereiendommen i Hillevåg, ble noen av bygningene brukt som hermetikkfabrikker. Andre bygninger ble revet og erstattet av nye bygg.

 Hovedbygningen ved Hillevågsveien står den dag i dag og kalles for Køhlerhuset. Tidligere bar det navnet Folkets Hus. Her hadde arbeiderbevegelsen sine aktiviteter. Huset ble i tillegg leid ut til et teppefirma.

 Huset som på folkemunne ble kalt for Enkesetet, heter i dag Frida Hansens Hus. Det ble flyttet fra Hillevågsveien 7 og fikk adresse Frida Hansensvei 11. I dag holder Ledaal Teppeveveri ved Cathrine Hærem til i kjelleren. I 1.etg. er det lokaler til lag og foreninger i bydelen og i 2.etg. er det blant annet innredet en egen leilighet beregnet for kunstnere som måtte ønske å stille sine produkter ut på huset. Fjøset står også den dag i dag og forfaller. Allikevel er de fleste bygningene nå revet ned.

 I år 1892 besluttet Stavanger kommune å bruke 225 mål av eiendommen til et kommunalt aldershjem for byens fattige. Denne fattiggården stod ferdig i år 1894. Beboerne som bodde her, er blitt flyttet fra ”Den kombinerede indretning”;. I år 1921 hadde denne gården 60 kyr, 8 hester og 14 griser.

 I 1904 sto et nytt aldershjem klar. I 1920 bodde det ca. 130 mennesker ved denne gården.

 I år 1920 fikk Arbeidsgården et eget hus som fungerte som et stabbur med tårn på toppen. Dette huset ble revet i ca. 1970.